Jan skrev noe som fikk meg til å tenke – ikke for første gang. Utgangspunktet er en tekst om astronomer og kjemikere og hvordan de gir navn til ting. Et av begrepene han bruker som eksempel er “Big Bang”. Terry Pratchett beskrev det slik:
In the beginning there was nothing, which exploded. (Terry Pratchett, Lords and Ladies)
Hva er da en “eksplosjon”? Ifølge Wikipedia dette:
An explosion is a rapid increase in volume and release of energy in an extreme manner, usually with the generation of high temperatures and the release of gases.
Sprengstoff altså. Det lager eksplosjoner.
Man tenner på. Man genererer høye temperaturer. Gjennom forbrenningen slipper man gass og energi. Det gjør man raskt, eller “på en ekstrem måte” som de skriver på Wikipedia. Og det med at volumet blir større? Jo, det er jo det som skjer som er lettest for oss å se. Noe eksploderer.
Vi definerer de følgende spørsmål:
- Blir volumet større?
- Blir det varmt?
- Slippes det energi, gjerne i form a høy temperatur eller som gass?
Med sprengstoff kan man ta ned hus – eller drepe mennesker som med granaten i videoen. Hva så når ballonger eksploderer?
La meg være tydelig: En ballong kan eksplodere. Fyller du den med hydrogen og tenner på, så eksploderer den. I videoen oppe er det noe annet vi ser. Skal vi bruke spørsmålene våre?
- Nei. Volumen minker faktisk.
- Det gjør det, men ikke slik at man kan merke det. Det er Thomson/Joule og termodynamikk som gjelder her. Volumen minker, så blir det varmere i utgangspunkt. Ikke at jeg er hundre prosent sikker heller. Man bør nok måle.
- Det er jo det. Jeg er ikke sikker på temperaturøkningen, og om det slippes fri energi i en slik prosess? Jo, litt. Kanskje. Dersom alt annet tilsier det.
Svaret: Nei, den sprekker nå bare vanligvis. Det er ikke en eksplosjon.
Hva med en supernova? Tenk på lista med spørsmålene. Svarene blir ganske entydig: “All of the above” som det heter på engelsk. Nå skjer det først en implosjon, men så smeller det, med alt som skal være en eksplosjon. Det er den største av sitt slag i universet som vi vet om. Det er vanskelig å tenke på hva som kunne være enda større enn en stjerne som eksploderer…Big Bang sier du? Det store smellet, liksom.
Ja, hva med Det store smellet? Vi går helt enkelt gjennom spørsmålene igjen.
Blir volumet større? Joda, det gjør det. Ganske kraftig og raskt. Det er jo dette som vi tenker på når vi sier “Big Bang” – eller ikke bare vi, forskeren som gav ideen dette lite smigrende navnet tenkte det også. Men det er allerede ved neste punktet, at vi begynner å slite litt. Blir det varmt? Nei. Faktisk er det slik at universet har aldri vært varmere enn i dette startøyeblikket der all energi var konsentrert i ett og bare ett punkt, da og der tid og rommet startet. Slippes det energi da? Ikke vet jeg, men dersom energi slippes ut av universet selv, så blir det behov for å tenke på nytt – og da når det gjelder hele greia, fysikk, vitenskap, jorda, vi, hele greia.
Fint. Men hjalp det nå at Big Bang ikke er en eksplosjon? Neppe, spør du meg, og det er helt ok, det. Er du ærlig finner du fort ut at det er mye mer jordnære ting du ikke har greie på heller. Teslabatteriene eller byens avløpssystem, for eksempel.
Jeg mener det…
edugalaxen.com 